EUs tilgjengelighetslov gjelder ikke i Norge ennå. Likevel kan den gjelde deg.
Du har kanskje hørt at den nye tilgjengelighetsloven «ikke gjelder i Norge». Det er teknisk riktig, og likevel misvisende. Selger du noe over grensen, kan du allerede være bundet. Her er hvordan paradokset henger sammen.
28. juni 2025 trådte EUs tilgjengelighetsdirektiv, ofte kalt EAA, i kraft i EU. Et år senere er det et naturlig tidspunkt å spørre: hva betyr dette for en norsk bedrift? Svaret er mer interessant enn et enkelt ja eller nei, fordi Norge har havnet i en mellomposisjon som er verdt å forstå.
Hva loven er
EAA krever at en rekke digitale produkter og tjenester skal være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder blant annet nettbutikker, banktjenester, billettsystemer og en del apper. I praksis betyr «tilgjengelig» at en som bruker skjermleser, kun tastatur eller har nedsatt syn, faktisk skal kunne bruke siden, lese teksten, fylle ut skjemaer og fullføre et kjøp.
Dette er ikke en liten nisje. Rundt én av fem i Europa har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. En utilgjengelig nettside stenger dem ute, og stenger samtidig bedriften ute fra de kundene.
Det norske paradokset
Her blir det spesielt for Norge. EAA er et EU-direktiv, og Norge er ikke EU-medlem, men knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Per nå er direktivet ennå ikke formelt tatt inn i norsk rett gjennom EØS, og er derfor ikke i kraft i Norge på samme måte som i EU-landene. Innlemmelsen er forsinket.
Det er denne forsinkelsen som skaper myten om at «loven ikke gjelder i Norge». Og isolert sett stemmer det. Men det er bare halve bildet, av to grunner: Norge har allerede egne regler om universell utforming som gjelder de fleste nettsteder, og EU-kravene treffer norske bedrifter via en bakvei.
Når den likevel gjelder deg
Bakveien er enkel: Selger du varer eller tjenester til forbrukere i EU-land, må du forholde deg til reglene der de bor, uavhengig av hva som gjelder i Norge. En norsk nettbutikk som sender pakker til Tyskland eller Sverige, opererer i et marked der EAA allerede er i kraft.
Og kravene blir håndhevet. Tilsynsmyndigheter i blant annet Frankrike, Tyskland og nordiske naboland har begynt å føre tilsyn. For en bedrift med kunder på tvers av grensen er «vi venter til Norge bestemmer seg» altså ikke en trygg strategi, men en risiko.
Er du unntatt?
Mange små bedrifter vil være helt eller delvis unntatt. Hovedregelen for tjenester er at mikrobedrifter, typisk under 10 ansatte og under to millioner euro i årlig omsetning, slipper de tyngste kravene. Men det finnes nyanser: unntaket gjelder ikke likt for alle produkttyper, og det fritar deg uansett ikke fra de norske kravene om universell utforming.
Med andre ord: selv om du faller utenfor EAA, er du sannsynligvis fortsatt omfattet av norsk regelverk. Det praktiske rådet blir det samme uansett hvilken kategori du havner i.
- EAA trådte i kraft i EU 28. juni 2025, men er ennå ikke formelt i kraft i Norge.
- Selger du til forbrukere i EU, kan du være bundet uansett, og flere land håndhever allerede.
- Mikrobedrifter er i stor grad unntatt EAA, men ikke fra norske krav om universell utforming.
- Tilgjengelighet gir flere kunder. Å vente lønner seg sjelden.
Hvorfor du ikke bør vente
Det er fristende å utsette noe som «ikke gjelder ennå». Men her er det tre gode grunner til å la være. For det første kommer kravene uansett, og det er billigere å bygge tilgjengelig fra start enn å rette opp senere. For det andre er tilgjengelighet rett og slett god nettside: det samme som hjelper en skjermleser, klare overskrifter, god kontrast, skjemaer som virker, gjør siden bedre for alle. For det tredje åpner du døren for kunder du ellers ville mistet.
Dette er noe vi tar hensyn til når vi bygger nettsider i Ailo. Tilgjengelighet er ikke en ekstrafunksjon vi selger dyrt, men en del av å gjøre en jobb skikkelig: god kontrast, ryddig struktur og skjemaer som fungerer for alle. Vil du gå dypere i selve sjekklisten, har vi skrevet en egen artikkel om universell utforming i praksis.
Denne artikkelen er ment som en oversikt, ikke som juridisk rådgivning. Er du i tvil om hva som gjelder akkurat din bedrift, bør du sjekke med en fagperson eller relevant tilsynsmyndighet.
Ofte stilte spørsmål
European Accessibility Act er en EU-lov som krever at en rekke digitale produkter og tjenester, blant annet nettbutikker, skal være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Den trådte i kraft i EU 28. juni 2025.
Per nå er direktivet ennå ikke tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen, så det er ikke formelt i kraft i Norge. Norge har allerede egne krav om universell utforming, og direktivet ventes innlemmet senere.
Ja. Selger du varer eller tjenester til forbrukere i EU-land, kan du være omfattet av kravene der, uavhengig av status i Norge. Flere EU-land har allerede begynt å håndheve.
Mikrobedrifter som tilbyr tjenester, typisk under 10 ansatte og under to millioner euro i omsetning, er i stor grad unntatt fra deler av kravene. Reglene er detaljerte, så sjekk din situasjon konkret.
Skjemaer man ikke får fylt ut, som kasse, kontaktskjema eller booking, er blant de hyppigste klagene. Det er også funksjonalitet som direkte koster bedriften kunder.
Nei. Norge har allerede krav om universell utforming, kravene kommer uansett, og tilgjengelighet gir flere kunder og bedre nettside. Å vente er sjelden en god strategi.
Utvikler av Ailo. Skriver om nettsider, synlighet og hvordan norske bedrifter får mer ut av tiden sin på nett.